mandag 4. november 2013

Husker dere Beemoo?


Her kommer et drøss med høst-bilder, værsågod!

;)
























Etter å ha fått brukt vognen fra Jollyroom mange ganger, til både korte og lange turer
er dommen klar. Den er helt super! Lett og fin å kjøre, stabil, enkel og grei.
Kvaliteten virker bra og lillemor er storfornøyd.

To tomler opp!

Akkurat nå har de også en barnevognkampanje hvor du mottar et gavekort dersom 
du handler en barnevogn til over 2000kr.

Verdt en kikk kanskje?

:)


søndag 3. november 2013

Surprise me!



Da jeg kom hjem fra jobb igår skjønte jeg ingenting.
Jeg kunne ikke høre lyden av raske føtter som løp over gulvet for å ta imot meg i gangen.
Det var ingen som kom og kastet seg i armene mine, og ropte begeistret at 'nå er mamma kommet!!'
Ingen som spurte ivrig om jeg ikke skulle kle av meg, for så å hjelpe meg å vikle meg ut av sjalet, dra ned glidelåsen på jakken min og sette skoene mine fint på plass. 

Ting var langt ifra som de pleier hjemme hos oss...




 Det jeg derimot oppdaget var jakken til min svoger i gangen,
lyden av romstering inne på kjøkkenet, som nesten ble overdøvet av den dype brummingen fra støvsugeren.
Her var det definitivt noe rart på gang.




Da jeg kom inn, kunne jeg se at bordet var dekket til 5 og jeg fikk vite at barna var trygt plassert hos farmor.
 Overraskelses middag til meg!???
Utifra borddekningen skjønte jeg at det kom til å dukke opp et vennepar, men jeg ante ikke hvem....

Spennende!! 




Jeg gikk noen runder i ring i stuen, og viste liksom ikke helt hvor jeg skulle gjøre av meg..
Trengte jeg en dusj kanskje? Hva skulle jeg ta på meg? Hmm..
Jeg tok på meg en rosa tights til kjolen jeg allerede hadde på meg, og prøvde å roe sinnet.
Hvem er det som kommer???




Så ringte det endelig på, og det var en av mine aller beste venninner som kom traskende inn
med sin digre mage foran seg, og sin ikke like digre, men flotte mann bak seg.

Hurra!!!! Jeg var så glad for at det var de.

:) 




Min fantastiske svoger, som ikke leser bloggen særlig ofte (og som sikkert ikke ønsker å bli avbildet her, men som sikkert ikke har vondt av det han ikke vet....hoho!) disket opp med blåskjell til forrett.
Hvitvin- og fløtedampede blåskjell som helt alvorlig talt er de beste jeg noensinne har smakt! Himmel, så gode de var...... Etterfulgt av krabbeklør, enorme reker og mengder av deilig majones
resulterte det i en matorgie uten like.

Plutselig ringte det igjen på døren, og enda en god venninne kom inn sammen med sin snartektemann.
Det var utrolig kjekt siden vi nesten aldri treffes etter at de flyttet til Grimstad.
Forståelig nok hadde de et tettpakket program i sin snarvisitt til Bergen, men det var veldig koselig at de
fikk tid til å komme innom så vi kunne oppdatere oss på hverandre. I romjulen gifter de seg,
og vi gleder oss alle stort til et eventyrlig vinterbryllup.

♥♥♥




I ekte bursdags-ånd, fikk jeg både kake med lys (ikke 29, men likevel) og gaver.
Noen av gavene ser du på bildene over. Det morsomste var nok den sexye julekalenderen.
Jeg funderer fælt på hvor jeg skal henge den....

:)




Og dette er min svoger.
Et av de absolutt snilleste menneskene jeg kjenner.
Punktum.




 Så nå sitter jeg her og fordøyer gårdagens kalas.
Jeg føler meg elsket og ivaretatt. Calle hadde invitert mange, som desverre ikke hadde anledning til å komme. Og det er så fint å tenke på hvordan han brukte tid og krefter på å planlegge dette for meg, og holde det hemmelig.




Nok en fantastisk bursdag er over, og jeg må jo bare benytte anledningen til å si TAKK
til alle som var med å gjøre den til en av de beste.

 

 


lørdag 2. november 2013

Siden sist..

"Bird" fra Architectmade











Siden sist?

Har jeg fylt 29 år.
Og i den anledning har jeg fått meg en "Bird".
Den er super, da den er like mye et leketøy som en pyntegjenstand.
Kroppen kan variere mellom herre-fugl og dame-fugl ved å snu den oppned,
og hodet kan snues i alle retninger, alt etter hvilket humør den (og jeg!) er i.
Og jeg svinger jo litt, så det passer meg utmerket.
Utrolig moro!!



Ellers!?

Jeg er sliten. Altfor sliten.
Hvordan jeg kunne tro at jeg skulle klare å ha to jobber i tillegg til alt annet som skjer i livet,
forstår jeg ikke nå. Hallo liksom!? Jeg som hadde for liten fritid da jeg jobbet i kun 80% stilling, har nå
ca null fritid. Null. Og hvem blir glad og lykkelig av å ha ca null fritid?
Ikke jeg ihvertfall.

Så!
Jeg har gitt beskjed til min arbeidsgiver nr 2, at jeg ikke kan fortsette. Likevel kommer jeg nok til å jobbe der annenhver Lørdag en stund til, til de finner en ny. Det er i en utrolig fin foto butikk, som også driver med studiofotografering. En gyllen mulighet for meg til å arbeide med det som virkelig engasjerer meg, og til å få lære mye, mye mer om foto. Jeg skulle til og med kanskje få prøve meg litt i studio, noe som hadde blitt
en fin erfaring å ta med seg.

Men slik blir det altså mest sannsynlig ikke.
Ikke nå med småbarn og store barn som trenger litt ekstra. Jeg henger jo ikke med lenger!
Hverken her eller der!

Nei, nå er det på tide å igjen ta et skritt tilbake og se på hva som betyr mest her i livet.
Hva jeg ønsker å bruke tiden min til. Og svaret er veldig enkelt.
Det er jo familien.

Så får resten komme litt etter litt..

Jeg elsker den andre nye jobben min. Den er krevende, men jeg synes at den gir meg minst like mye tilbake.
Og når jeg etterhvert får helgene fri igjen, får jeg nok naturlig mer tid og lyst 
til å fotografere og holde på med bloggen igjen.

DET gleder jeg meg til.


Takk for besøket og ha en flott helg videre!

:)


mandag 28. oktober 2013

Odd Molly interiør!


 Oh yess!!! Yes! Yes! Yes!
Dette er nesten mer enn hva man kan drømme om...
Min favoritt klesdesigner har laget interiør-snop. Deilige puter og digre pledd
i spiselige farger som liver opp stuen langt utover i de lange mørke månedene som vi akkurat 
har begitt oss inn i. Perfekt som en gave (aller helst til seg selv..) til jul for eksempel.
Pur, pur glede!

Karen har tatt inn alt i min no 1. Odd Molly butikk,



 Jeg elsker ALT! Så problemet her blir jo bare å velge hvilke farger man skal ha..
Grått, orange og rosa.........?

SLURP!

:)

 Ellers må jeg bare beklage for stillheten i det siste.
Jeg lover at jeg kommer sterkt tilbake,
plutselig.

Ha det godt så lenge!

 


tirsdag 22. oktober 2013

Pappelina!


Hei venner!

Det er ikke helt enkelt å blogge videre etter forrige innlegg.
Vi har mistet et veldig kjært familiemedlem, min samboers mormor, og sorgen sitter fremdeles godt plantet i brystet. Savnet etter henne forsvinner aldri, men jeg blir glad når jeg tenker på at det kun er det det dreier seg om. Savn. Det finnes ingen vonde følelser rundt hennes død, bare savn.
Og det er en slags trøst.

Nå.
Over til noe helt annet! Pappelina tepper!
Jeg trenger et nytt, svart/hvitt teppe til kjøkkenet, og hva kan vel passe bedre
enn et av disse over?

Jeg fant en fin nettside her
som selger disse. Her kan man snope seg ihjel!

:)

Det er så deilig å kunne koble av og drømme seg vekk i sånne ting.
Windowshopping på nett.

Me like!


Jeg behøver forresten deres hjelp.
Det er lenge siden jeg har oppdaget nye blogger som fenger meg,
og nå kjenner jeg at jeg trenger litt ny inspirasjon!
 
Kanskje du vet om en fin blogg som jeg kan like?? Foto, interiør, klær, lyrikk, yoga og mat
er vel kansje de tingene som interesserer meg mest. Legg gjerne igjen en link i kommentarfeltet.
På forhånd takk!


 

søndag 20. oktober 2013

Å ta et siste farvel

Døden banker på med myke men bestemte slag, og selv om vi er redd for å åpne for den,
så tar vi oss sammen og gjør det likevel.
Sammen er vi sterkere, og alle vet vi at den ikke kan bekjempes.
Sykdom kan vi beseire, til og med alvorlige skader
men ikke selve døden.

Og det er i grunnen ganske fint, når en man er glad i har fått eldes med stil.
Hun har levd et godt liv, og bært frem en fantastisk flott familie.
Alle var vi samlet der idag, for å ta et siste farvel.
Så uendelig trist, men fint på samme tid.
 
 
Like mye som den skiller oss ad, fører døden oss også sammen.


Jeg tenker på hvor heldig jeg er som fikk treffe henne,
og bli en del av hennes liv. Hvor heldig jeg er som fikk gi henne oldebarn,
og som fikk se den enorme gleden de ga henne.
 
Jeg tror de var lyset i hennes liv til siste slutt.
 
Og det er nå. Hennes slutt.
Hun trekker sine siste modige åndedrett mens en tapper datter og to like tapre barnebarn
holder hennes myke, varme hender i sine.
Sammen venter de.
 
Så uendelig vondt. Men vakkert på samme tid.
Hun er elsket til siste slutt, og hånd i hånd, hjerte i hjerte 
blir hun fulgt i døden.

Sammen til siste slutt.




Vi vil aldri aldri glemme alt du er for oss.