|
Lea |
Hva er det som foregår?
Jeg skriver. Linje for linje for linje. Og sletter igjen.
Begynner på nytt. Etter omtrent ni linjer sletter jeg alt igjen. Dette er den tredje dagen jeg prøver
å skrive noe her. I skrivende stund er jeg spent på om dette noen gang kommer ut.
Jeg føler meg helt for jævlig for tiden.
Det er lenge siden jeg var her. I hølet.
Og jeg hater det.
Men jeg prøver å tenke at det er en god kontrast til mitt vanligvis gode humør.
Og at vet du hva? Sånn er det bare. Sånn er jeg faktisk bare. Helt fra jeg kom i puberteten har jeg slitt noe kolosalt med humøret og jeg godtar at sånn er det. Det finnes alle slags merkelige hjerner, og slik er min.
Stort sett er jeg super glad. Sky høy! Og innimellom styrter jeg i bakken.
Det er skjelden noe midt i mellom.
Og når jeg tar et steg ut av elendigheten, og ser på det store bildet,
så er jeg glad for at jeg er den jeg er. Jeg ville ikke byttet ut de høye toppene mot et mer stabilt humør.
Det jeg klarer å gi til mine kjære og alt jeg får gjort når jeg er "oppe" veier forhåpentligvis opp for det
som desverre mangler av meg når jeg er "nede". Forhåpentligvis!
Så. Da er det bare til å ta seg sammen og holde ut.
Det blir snart bedre.
Til slutt vil jeg bare ta hatten av for Calle.
Som alltid står like stødig, selv når det stormer som værst.
Akkurat hva jeg trenger.
Jeg elsker deg for alltid.
Tusen takk for at du holder ut med meg.
Og et stort UNNSKYLD! for at jeg glemte farsdag idag....
♥