Pappelina!

Hei venner!

Det er ikke helt enkelt å blogge videre etter forrige innlegg.

Vi har mistet et veldig kjært familiemedlem, min samboers mormor, og sorgen sitter fremdeles godt plantet i brystet. Savnet etter henne forsvinner aldri, men jeg blir glad når jeg tenker på at det kun er det det dreier seg om. Savn. Det finnes ingen vonde følelser rundt hennes død, bare savn.

Og det er en slags trøst.

Nå.

Over til noe helt annet! Pappelina tepper!

Jeg trenger et nytt, svart/hvitt teppe til kjøkkenet, og hva kan vel passe bedre

enn et av disse over?

Jeg fant en fin nettside her

som selger disse. Her kan man snope seg ihjel!

:)

Det er så deilig å kunne koble av og drømme seg vekk i sånne ting.

Windowshopping på nett.

Me like!

Jeg behøver forresten deres hjelp.

Det er lenge siden jeg har oppdaget nye blogger som fenger meg,

og nå kjenner jeg at jeg trenger litt ny inspirasjon!

 

Kanskje du vet om en fin blogg som jeg kan like?? Foto, interiør, klær, lyrikk, yoga og mat

er vel kansje de tingene som interesserer meg mest. Legg gjerne igjen en link i kommentarfeltet.

På forhånd takk!

♥

 

Å ta et siste farvel

Døden banker på med myke men bestemte slag, og selv om vi er redd for å åpne for den,

så tar vi oss sammen og gjør det likevel.

Sammen er vi sterkere, og alle vet vi at den ikke kan bekjempes.

Sykdom kan vi beseire, til og med alvorlige skader

men ikke selve døden.

Og det er i grunnen ganske fint, når en man er glad i har fått eldes med stil.

Hun har levd et godt liv, og bært frem en fantastisk flott familie.

Alle var vi samlet der idag, for å ta et siste farvel.

Så uendelig trist, men fint på samme tid.

 

 

Like mye som den skiller oss ad, fører døden oss også sammen.

Jeg tenker på hvor heldig jeg er som fikk treffe henne,

og bli en del av hennes liv. Hvor heldig jeg er som fikk gi henne oldebarn,

og som fikk se den enorme gleden de ga henne.

 

Jeg tror de var lyset i hennes liv til siste slutt.

 

Og det er nå. Hennes slutt.

Hun trekker sine siste modige åndedrett mens en tapper datter og to like tapre barnebarn

holder hennes myke, varme hender i sine.

Sammen venter de.

 

Så uendelig vondt. Men vakkert på samme tid.

Hun er elsket til siste slutt, og hånd i hånd, hjerte i hjerte 

blir hun fulgt i døden.

Sammen til siste slutt.

Vi vil aldri aldri glemme alt du er for oss.

♥