Teppeprøve og telysholder fra Boconsept, vase fra Ittala og snurrebass fra Hay. |
Sommer blir til høst og på ny står vi over forandring.
Liker du forandring?
Jeg gjør.
Hele livet består av heldige og uheldige tilfeldigheter,
og det synes jeg man skal omfavne.
I den jobbsøkeprossesen jeg er i nå, har jeg tenkt utrolig mye.
Og da mener jeg virkelig at jeg har vridd hjernen!! Tenkt og tenkt og tenkt til jeg nesten spyr
fordi jeg blir så dritt lei av meg selv og min egen selvopptatthet.
Og så har jeg tenkt enda litt til.
Dette har jeg kommet frem til.
Alle kan (og burde!) jobbe med noe de trives med.
Noen trives med å ha en jobb som bare er okey, som ikke gir dem noe spesielt, men er bedagelig.
Hver dag er lik, jobben er enkel, de tjener greit med penger og selv om det kansje er
kjedelig så er de fornøyde med å ha det stabilt og forutsigbart.
Sånn er noen. Tenk så greit.
:)
Jeg?
Jeg har andre behov.
Jeg forventer altfor mye av det meste her i livet, også av jobben min.
En av mine beste venninner gav meg noen
sannhetens ord for mange år siden, og de har hengt med meg siden.
Mest av alt fordi jeg ikke forsto hva hun mente.
"Angelin, du er kravstor"
Er det ikke bare et forferdelig ord? Kravstor.
Men er det noe jeg er, så er det nettopp det. Jeg krever vanvittig mye av
meg selv, og KUN det beste er godt nok.
Jeg kan ikke ha en jobb som er okey.
Da blir jeg som en stjerne som gradvis mister lyset sitt til det bare er en svak blinking igjen
før den faller ned fra himmelen, styrter til jorden og dør.
Dramatisk? Jeg?
:)
Jeg trenger et liv fullt av overraskelser og utfordringer,
og er veldig flink til å tenke ut nye løsninger raskt dersom ting ikke går som planlagt.
Jeg kan omstille meg i løpet av sekunder, og
elsker elsker elsker utfordringer!
På papiret har jeg kansje ikke så mye å vise frem,
men det skiter jeg i. Det finnes ting som bare jeg kan. Hver og en av oss
er helt unike, og ingen i hele den vide verden kan gjøre akkurat det som jeg kan.
Og i mitt arbeid ønsker jeg, nei jeg KREVER
å få være brilliant.
Tanker noen?