En fantastisk nydelig høst er i ferd med
å gradvis bli til vinter.
Himmelen henger tjukk og gråhvit over oss,
og spyr ut regn og sludd. Sidelengs.
I mengder!
Jeg lengter tilbake tilbake til dette vakre.
Lyset. Fargene. Livet som var i ferd med å visne.
Nå står der ikke annet enn nakne trær igjen,
i storm og regn på skrå.
Det døde løvet er allerede vasket bort.
Alle spor etter liv er borte.
De nydelige fargene,
har på et underlig vis blitt til ulike gråtoner
og alt virker litt tyngre på en måte.
Mer alvorlig.
Ikke på en trist måte nødvendigvis.
Alt har sin tid, og nå er det tid for mer tyngde.
Og alvor.
Og det er helt greit.
Det er litt verre å komme seg opp om morgenen,
og jeg bruker lenger tid enn vanlig til å bestemme meg for ting.
Jeg bruker mye tid til å tenke. Planlegge.
Idag skal jeg på julebord med jobben.
Kameraet er ladet, jeg aner ikke hva jeg skal gå med,
og jeg gleder meg til julemat.
Men før det
tar vi oss en tur til mormor tror jeg.
Alise har spurt etter sin mormor hele morgenen..
:)
Da gjenstår det bare å si:
Adjø, elskede høst..
.. og velkommen kalde, hvite vinter.
Jeg er klar!
:)
Ha en knall fin helg og takk for besøket.