Borte ifra :(

Jeg savner jentene mine så jeg nesten dør.

Ihvertfall innvendig. Jeg føler meg vissen og grå og nesten syk av lengsel.

Igår dro de til sin farmors hytte for å tilbringe tre netter borte fra meg.

Vi (minus syk mann) skal på en lang og helt spesiell fjelltur som jeg skal fortelle mer om

når vi kommer tilbake. Nå må jeg pakke sekkene våre, slik at vi kommer oss avgårde.

Jeg håper bare at hjertet letter litt når jeg treffer familien min. 

Herregud for en klengete hønemor jeg er.

Men vet dere hva? Sånn er det bare. Folk vil ha det til at man har godt 

av å komme seg bort fra barna en gang i blandt, og det stemmer sikkert for mange.

Men jeg dør uten barna mine. Ikke bokstavelig talt, men følelsesmessig.

De er hele min motivasjon til å leve, og jeg aner ikke hva jeg skulle gjort uten dem.

Hva hadde vært vitsen med noe liksom??

Hmm.

Kanskje de har rett de som sier at man trenger tid borte fra barna.

Kansje jeg innser der oppe på fjellet at livsgnisten kan eksistrere uavhengig av dem. 

Jeg håper det.

Og dessuten er jeg jo ikke helt uten. 

Jeg har sønnen min med meg heldigvis, og han fortjener å få ha sin mor i fred 

for en gangs skyld. Uten to små jenter som tar enormt mye plass.

Nei, jeg tror dette på alle måter blir en helt ekstraordinær opplevelse.

GOD TUR!!!

Sees om noen dager...

:)

 

 

 

 

 

Helt magisk!

God ferie-morgen!

Jeg sitter her med tre elektriske unger rundt meg,

så dette blir bare et superkjapt hallois herfra. Vi lever i beste velgående,

og nyter dagene og friheten sammen. Det er jo bare helt ubeskrivelig deilig å ha ferie,

med all den tiden man plutselig har. Til å spise lange frokoster sammen, sole oss, 

dra ut med båt, bade, gå turer, spise is, sitte på café, blåse såpebobbler,

lese bøker, drikke vin, grille.

Være.

 Det er kansje det beste av alt.

Å bare være.

Alle sansene er skjerpet, og man har faktisk tid til å være der man er

når man slipper å ha hodet fullt av alt man skal rekke

å få gjort.

Tid til å virkelig kjenne etter hva 

solmodne tomater blandet med fetaost og sorte olivener egentlig smaker.

Ikke minst så har jeg fått smaken på vin igjen. Ost og vin liksom. 

Hvordan har jeg noensinne klart meg uten??

:)

Man får tid til å se hvor vakkert havet er, med glitrende diamanter så langt øyet kan se.

Vi ser fuglene som flyr lavt under en klar blå himmel.

Vi ser hverandre.

Vi kjenner vind i håret og sol på huden 

og jeg tenker nesten at man alltid burde ha ferie.

Men da hadde magien forsvunnet.

 

 Nei, nå tar de snart fyr her!

Vi skal tilbringe dagen i badeland, og alle hjerter gleder seg.

Forståelig nok.

:)

Ha en aldeles vidunderlig dag!