Ja, hva skal man si.
Jeg får begynne med hallo. Hallo!
Finnes det noen der ute?? Jeg beklager at jeg har vært borte så lenge.
Mest for min egen del. Jeg trodde at jeg ikke trengte bloggen mer, men det gjør jeg nok alikevel.
Jeg er som vanlig flytende, flagrende, opp og ned, oppned og ofte går jeg rett og slett fullstendig i oppløsning.
Andre ganger er jeg sterk og stødig som et fjell.
Kontraster.
Jeg begynner å innse at mitt liv består av nettopp det. Sterke kontraster.
I mangel av en god psykolog, er det godt å ha et sted å lufte sinnet. Og siden jeg er åpen som en bok,
og fri for skam synes jeg det er like greit å skrive
dagbok på nettet.
Da får ordene mye mer kraft liksom. Når jeg vet at noen andre kan lese det.
Og jeg får lettet på trykket. Delt.
Det er godt å dele.
Siden sist?
Siden sist har denne lille søtnosen av et lykketroll fylt to år.
Hipp hurra for Lea!!
Ellers er det stort sett det vanlige det går i.
Jobb, unger og jul, jul, jul. I et liv som styres av et ustyrlig sinn.
Velkommen tilbake og velkommen inn.
