Gooooood påske!!!

For et nydelig påskevær vi har!

Og selv om jeg definitivt ble født uten ski på beina,

så ble faktisk min datter født med. Farens gode gener glimter til!

Hun er så flink at det er helt rått..

Jeg er så imponert og stolt,

både av henne og broren som er helt fantastisk både på slalåm og

turski. Selv om jeg stiller meg skeptisk til min egen skigåing,

så gleder jeg meg til Lea blir stor nok til at hele familien kan gå på skitur sammen.

Med feller på, er det jo ikke så ille.

:)

Ikveld pakket jeg sakene mine og dro ned fra fjellet

i en solnedgang som satte himmelen i brann. En liten time senere, sitter jeg her

i det velkjente hjørnet av sofaen, med pleddet godt pakket rundt meg og snuser inn huslukten som jeg har savnet. Jeg er nok kansje litt vel hjemmekjær..

På føttene har jeg digre ullsokker og foran meg på bordet har jeg et lite berg av sjokolade, salte kjeks og tre forskjellige oster med tilhørende marmelader.

Snart begynner påske krimmen.

 

Ensomt? Ja litt. Jeg kommer tross alt rett fra en hytte

full av de herligste menneskene på denne jord. Men jeg får ikke sove på

fjellet. Og i morgen skal jeg på jobb, så da vil jeg helst være mest mulig opplagt.

Men jeg tror jeg drar opp igjen. Da skal jeg ta med meg hodeputen min, og en bedre madrass.

Så får vi se om vi får gjort noe med den søvnen!

 

I mellomtiden savner jeg familien og trøster meg med ost og påskekrim

og innser at det ikke er synd på meg. Ikke det spor!

Takk for besøket, og fortsatt god påske.

Den er langt ifra over!

:)

Godt og blandet!

Hallo!

Idag byr jeg på en "kleskapet-har-spydd-på-meg-kombo".

I tillegg så elsker jeg å brette opp buksene mine, selv om det skaper

et synsbedrag som får meg til å ligne en pygmé.

Jeg har faktisk aldri noensinne ønsket at jeg var høyere,

selv om jeg synes det er vakkert, og det gjør meg heller ingenting

å se ut som en liten stump.

:)

Odd Molly peace army pants, Temptation jumper og Unwind slip tank.Veske fra Mulberry og sko fra Vans.

Påskeferien nærmer seg, og jeg ser frem til noen forhåpentligvis 

late dager på hytten. 

Resten av gjengen har dratt i forveien, og jeg drar etter jobb i morgen.

Hytten er på fjellet, på fjellet er det snø, og jeg HATER å stå på ski.

Så det bør bli rom for litt latskap.

Jeg har ikke lest siden jeg fikk mitt siste barn, og jeg ELSKER å lese,

så jeg har pakket ned en fin, tjukk bok. Jeg tror jeg tar med data'n også selv om 

den burde vært bannlyst (etter at maken insisterte på flatscreen i hytten, har jeg liksom gitt opp drømmen om en bitteliten hytte, laaaaaangt inni skauen, med kun ett rom, ingen strøm eller innlagt vann og en dritskummel utedo. For nå.)

Kansje jeg får tid til å sortere bildene mine? Hvem vet.

Jeg gleder meg i alle fall til påske og fridager,

latskap og familiehygge. Jeg gleder meg til å se 3-åringen min på ski,

og ikke minst sønnen min som er helt suveren på slalåm!

Og jeg gleder meg til å ake med mini.

Jeg håper at du også har en påske 

å glede deg til!

:)

Takk for at du var innom,

og en extra takk til alle dere som kom med

nydelige kommentarer på mitt forrige innlegg.

De varmer, hver og en, og betyr utrolig mye.

Det er jo nettopp slike tilbakemeldinger

som gjør at jeg synes det er verdt å 

skrive blogg i det hele tatt

Takk.

♥

Et lite sukk..

Okey.

Er det noe vi har fått konstatert her for lenge siden,

så er det vel det at jeg tenker for mye. Altfor mye! Slik har det alltid vært og det kommer nok 

aldri til å forandre seg.

Så nå har jeg drevet og tenkt litt igjen. På bloggen. 

Jeg har mistet litt motivasjonen, og undrer på hva det kommer av? 

Men jeg tror kansje at jeg har funnet svaret.

Da jeg begynte å skrive blogg, var det fordi jeg trengte noe å holde på med som ikke handlet om bleieskift og nattevåk. Med en ny baby i huset, i tillegg til de to barna jeg hadde fra før

var det plutselig ingen tid eller plass til meg lenger, følte jeg.

Så da laget jeg blogg!

Den ble et deilig pusterom for meg, som kombinerte mine største interesser.

Foto, Odd Molly, interiør og skriving.

Odd Molly What a mesh dress, Hodgepodge jumper og sko ByBurin

Tiden har gått, og det har vært ups and downs hele veien.

Når jeg var i permisjon følte jeg at tiden var MER enn knapp nok, så da

kan dere kansje tenke dere hvordan det var å hoppe rett inn i en 80% stilling igjen!

Mye har jeg måttet ofre eller legge på is, men bloggen har jeg prioritert

siden den tross alt har gitt meg mye glede.

Det gjør den forsåvidt fremdeles, men jeg føler at jeg ikke trenger den på samme måte som før.

Behovet for å vise seg frem har minsket betraktelig, og alt føles anderledes. Da jeg tidligere

skrev blogg for meg selv, gjør jeg det nå heller for leserne.

Bra eller dumt? Jeg vet ikke..

Men det har gått over til å bli mer slitsomt enn givende,

og så lenge jeg ikke får betalt en krone for det

så blir det helt feil.

Min tid er kostbar, og dette tar for mye tid.

De som ikke skriver blogg selv, aner nok ikke hvor mye arbeid som ligger bak.

Jeg tar hatten av for alle småbarnsmødre som lager de mest

imponerende blogger!!

Jeg kommer ikke til å slutte å blogge.

Dette er en fantastisk måte for meg å få utløp for kreativitet på.

Men jeg vil tilbake til der det begynte, hvor jeg gjorde det kun for meg.

Det blir kanskje ikke hver dag, men jeg tror det blir bra

likevel.

Jeg skal senke skuldrene og blogge med glede!

Som man tross alt burde.

Dette har vært en liten reise for meg,

og jeg setter vanvittig stor pris på alle jeg har blitt kjent med på veien.

Både andre bloggere og lesere som har kommentert.

Tusen takk!

♥

 Da gjenstår det bare å ønske dere en herlig Søndag.

Her skal den nytes!

:)