Jeg er så glad!

 For alle de fine ordene jeg har fått etter gårsdagens innlegg.

Det var på ingen måte meningen å fiske etter komplementer, bare nok et innlegg som ble til 

mens jeg skrev. Men jeg er så glad for at det var akkurat det som kom flytende ut av meg igår,

for det var faktisk dette jeg trengte.

Tusen takk.

 Jeg tror at litt av grunnen til at motivasjonen har manglet i det siste er at

bloggen har tidligere fylt opp et tomrom i meg. Et tomrom som ble til av at jeg hadde et arbeid 

som ikke ga meg noe. Hver dag var jeg i et arbeid og tilbragte timesvis med å gjøre oppgaver

som jeg var totalt uengasjert i. Nå er jeg ny i en jobb som virkelig engasjerer meg, og gir meg vanvittig mye tilbake. Mer og mer for hver dag. Jeg føler meg fylt opp. At jeg realiserer meg selv på et vis. Og jeg har kansje følt at jeg ikke behøver bloggen på den samme måten som før.

Og det gjør jeg kanskje heller ikke. Ikke på den samme måten.

Men jeg er sikker på at jeg kan ha glede av den. Kansje jeg bare må tenke litt nytt?

Haha.. Vi får se. Nå maser jeg igjen...

Livet forandrer seg, og bloggen med det.

Takk for at dere henger med i alle fall, og tusen takk for vidunderlige

oppmuntrende, varmende, givende ord.

Selv mangler jeg ord for å beskrive min takknemlighet.

TAKK

 ♥

  

Tanker om bloggen..

 

 Kjære, fine bloggvenner.

Jeg har tenkt mye på bloggen i det siste. 

Med to nye jobber som tilsammen utgjør godt over 100% stilling,

tre barn som i tillegg til lekser holder på med hele tre ulike fritidsaktiviteter

som også skal følges opp, i tillegg til venner som skal treffes, familie som skal taes vare på,

et tre etasjes hus som skal holdes noenlunde rent og ryddig, og et skittentøy som jeg er

overbevist om at driver og formerer seg av seg selv, tror jeg ikke at det er 

noen fare for at jeg skal komme til å kjede meg med det første! 

På toppen av det hele har jeg hobbyene mine. 

Yoga og foto, som også spiser

mye av min tid.

Livet er spreng fullt, og jeg synes det er herlig!

Men så må det prioriteres da.

Og dette, bloggen min, den tar også en del tid.

Tid jeg ofte føler at jeg ikke har.

Er det i det hele tatt noen som leser? Er det noen som bryr seg? 

Dette er spørsmål jeg har stilt meg ofte i det siste, og igår fikk jeg noen bekreftende tilbakemeldinger

som betydde mye for meg. 

Som viste meg at jo, der finnes noen der ute som bryr seg om hva jeg skriver.

Jeg har aldri være opptatt av at det skal være mange som leser bloggen min, men det er viktig for meg å nå ut til noen.

Om enn bare en eneste leser.

Det er det det handler om. 

Å røre noen. Vekke tanker. Bringe frem smil. Inspirere. Gi.

Selv om det blir mye enveis kommunikasjon, og ALFOR mye om bare meg, meg, meg.

Så håper jeg inderlig at jeg gir noe også. Det er på mange måter 

det som er poenget.

Så jeg vil nok en gang takke.

Spesielt til dere som har fulgt meg lenge, som jeg vet at leser.

Dere er mine fine bloggvenner.

Selv om vi aldri har møttes, så har vi et slags bånd igjennom her.

Og det synes jeg er utrolig fint!

Takk.

Så får vi rett og slett ta dag for dag, og se hvor lenge jeg klarer å fortsette.

Det har jo blitt en slags vane og en del av meg dette her,

så jeg kan ikke bare slutte heller.

Det er rart med det..

:)

 

 

 

Høy på livet!

På Lørdag var vi på fest, tro det eller ei.

Vi var så heldige å bli invitert i en kjempe fin 40 årsdag, til min plastikksvigerinne

(som jeg lærte meg at det heter..) sammen med alle hennes kjente og kjære.

Det var fine og morsomme taler, lysbildefremvisning, god mat og ikke minst nydelige kaker.

Sang, quiz og dans.

En innholdsrik feiring!

Jeg hadde på meg dette, og jeg ser her at skinnet bedrar.

Ser jeg ikke gyselig festlig ut!?

Jeg er ikke det.

 

Overhodet ikke. Desverre.

Jeg klarer næmlig ikke å slappe av i et rom fullt av mennesker jeg ikke kjenner.

Det er helt umulig for meg. Jeg blir stiv som en stokk, og stille som en østers. Utrolig lite festlig!

For noen år siden, før jeg sluttet å drikke var jeg super sosial på fest.

Snakket med alle, danset og hadde det kjempe gøy.

Nå er jeg en skikkelig stivpinne!

Men det er jo det jeg er!

 

Og det er det jeg ikke liker med alkohol. At den i mange tilfeller gjør mennesker

til noe annet enn det de er. Jeg har ikke lyst til å drikke meg sosial.

Da vil jeg heller øve, og øve, og øve

til jeg blir bedre. Flinkere til å håndtere disse situasjonene som jeg ikke trives i.

Ikke drikke bort frykten, men se den i hvitøyet.

Bekjempe den!

 

 

Det har jeg gjort mange ganger de siste årene, bevisst utsatt meg for

sosiale sammenkomster jeg kvir meg til. Og selv om jeg fremdeles ikke alltid klarer

å slå meg løs på fest, så er jeg ihvertfall kvitt angsten.

En befrielse!

 

 Så får jeg bare være som jeg er. Festlig eller ei.

Jeg er ihvertfall fri.

 

 Også slipper jeg å bli fyllesyk. Det er også en fordel.

:)

 

 Så ja.

Jeg er høy på livet i steden,

og det er uendelig mye mer enn nok for meg.

Vi kan jo ikke alle være like festlige.

"Kom som du er" er det vel noe som heter, og det synes jeg 

høres fornuftig ut.

 

Takk for besøket!

:)

Sunday = funday!

Hallois!

Jeg tror at jeg har laget et innlegg tidligere med nesten akkurat samme navn.

Men det er virkelig sant at Søndag er for meg den gøyeste dagen i hele uken! 

Jeg er verdens roligste og kanskje kjedeligste person, 

så Søndag og jeg vi går godt i lag.

 

Søndagen er som et blankt lerret av tid.

Tid som man spontant kan fylle med det man liker best.

Tid man kan spandere med dem man helst vil.

Familien, for mitt vedkommende.

Og venner.

 

Idag har vi i tillegg til gode venner og familie,

også vært omgitt av et helt fantastisk vær. Strålende sol over et vakkert 

høst-landskap og 18-19 grader.

Helt vilt!

 

Gøy å finne krabber i fjæren.

Ikke værst med en liten sommerdag i oktober!

:)

Ellers må jeg bare beklage at det er litt stille og tregt på bloggfronten..

Tid er mangelvare desverre.

Ha det godt!