Nå er det så mye vidunderlig som skjer på en gang at jeg stadig må klype meg i armen
for å forsikre meg om at jeg ikke drømmer. Høsten er en perfekt tid for
nye begynnelser, som en god venn av meg sa.
Og hun har helt rett.
Det er noe jeg ikke har fortalt dere enda.
Når alt går så fint som det gjør nå, er jeg liksom redd det plutselig skal forsvinne.
Som en enorm gledesboble som kan sprekke når som helst.
Eller en hemmelighet som mister magien sin
når den deles for mange ganger.
Men heldigvis er det ikke sånn!
 |
| Odd Molly Beatle hood cardigan og Spiror leggings. |
Jeg har nemlig ikke bare fått en ny jobb, men to.
I mine øyne så har jeg fått to drømmejobber som jeg tror utfyller meg perfekt.
Jeg har så mange sider, men det er spesielt to ting jeg brenner for her i livet
og nå skal jeg få jobbe med begge.
To jobber hvor ikke jeg trenger å gjøre mye annet enn å være meg selv.
Mitt eget vidunderlige selv!
Det er jo det det handler om, er det ikke?
Å finne en jobb hvor man slipper å spille roller man ikke passer inn i.
Hvor man stiller med hjertets lyst, og ikke bare fordi man er nødt.
Jeg håper det blir sånn.
Jeg ser at jeg har laget meg et skikkelig glansbilde av hvordan dette skal bli,
og innimellom har jeg tenkt at kansje jeg må jekke meg ned litt.
Kanskje det ikke blir så fantastisk som jeg tror.
Men så gjenkjenner jeg det indre egoet mitt, og det hører jeg ikke på.
(Egoet er den stemmen inni deg som forteller deg sånne dumme ting..)
Uansett hvordan ting blir, så er det ubeskrivelig deilig å ha det sånn som jeg har det nå.
Full av forventninger, håp og glede.
Det må jo være bra å gå inn i noe flunkende nytt
med en sånn innstilling!
I tillegg til dette er det mye annet positivt som skjer.
Barna har startet høsten med nye og gamle aktiviteter som de koser seg med.
Sønnen min har begynt sitt siste år på barneskolen og på fritiden spiller han tennis og bowling.
Endelig har han funnet aktiviteter han liker! Alise har begynt på turn
og stortrives med det. Min lille ballerina i lyserosa tutu.
:)
Og jeg?
Jeg holder på med en liten livstilsendring. På grunn av scenebetennelse i armene
(som har krøpet opp i skuldre, nakke ovs..) har jeg endelig skjønt, ved hjelp av min fysioterapeut
at jeg ikke har noe annet valg enn at jeg må bevege meg. Så da blir det yoga noen ganger
i uken og turer så ofte jeg kan. Yoga er en trening for hele kroppen og sinnet
så virkningen er at jeg har lyst på sunnere mat også.
Og det er jo ikke dumt i det hele tatt.
Jeg føler meg mer balansert enn på lenge!
Og så kanskje det mest ubegripelige av alt.
To av mine aller nærmeste venninner fra barndommen venter barn.
Helt i begynnelsen av året som kommer, blir jeg "tante" til
to nydelige små babyer.
Helt ubegripelig.
Så.
Skål for en høst med nye spennende begynnelser,
for positive tanker og for å være i balanse.
Hepp! Hepp!
:)
