Tanker om bloggen..

 

 Kjære, fine bloggvenner.

Jeg har tenkt mye på bloggen i det siste. 

Med to nye jobber som tilsammen utgjør godt over 100% stilling,

tre barn som i tillegg til lekser holder på med hele tre ulike fritidsaktiviteter

som også skal følges opp, i tillegg til venner som skal treffes, familie som skal taes vare på,

et tre etasjes hus som skal holdes noenlunde rent og ryddig, og et skittentøy som jeg er

overbevist om at driver og formerer seg av seg selv, tror jeg ikke at det er 

noen fare for at jeg skal komme til å kjede meg med det første! 

På toppen av det hele har jeg hobbyene mine. 

Yoga og foto, som også spiser

mye av min tid.

Livet er spreng fullt, og jeg synes det er herlig!

Men så må det prioriteres da.

Og dette, bloggen min, den tar også en del tid.

Tid jeg ofte føler at jeg ikke har.

Er det i det hele tatt noen som leser? Er det noen som bryr seg? 

Dette er spørsmål jeg har stilt meg ofte i det siste, og igår fikk jeg noen bekreftende tilbakemeldinger

som betydde mye for meg. 

Som viste meg at jo, der finnes noen der ute som bryr seg om hva jeg skriver.

Jeg har aldri være opptatt av at det skal være mange som leser bloggen min, men det er viktig for meg å nå ut til noen.

Om enn bare en eneste leser.

Det er det det handler om. 

Å røre noen. Vekke tanker. Bringe frem smil. Inspirere. Gi.

Selv om det blir mye enveis kommunikasjon, og ALFOR mye om bare meg, meg, meg.

Så håper jeg inderlig at jeg gir noe også. Det er på mange måter 

det som er poenget.

Så jeg vil nok en gang takke.

Spesielt til dere som har fulgt meg lenge, som jeg vet at leser.

Dere er mine fine bloggvenner.

Selv om vi aldri har møttes, så har vi et slags bånd igjennom her.

Og det synes jeg er utrolig fint!

Takk.

Så får vi rett og slett ta dag for dag, og se hvor lenge jeg klarer å fortsette.

Det har jo blitt en slags vane og en del av meg dette her,

så jeg kan ikke bare slutte heller.

Det er rart med det..

:)