Å krype ut av skallet!

Har du noen gang vært ny i jobben?

Det er vel noe de aller fleste har opplevd. Og noen kommer bare trampende inn

og forteller høyt og tydelig hva de heter, hva de har gjort tidligere og hvilke planer de har for sin nye arbeidsplass. De markerer territoriet sitt like greit med en gang, og er ikke redd for å hverken trakke på tær eller gjøre et dårlig førsteinntrykk. Sånn er noen.

Jeg? Jeg blir stille som en østers.

Stille, skjenert og livredd.

Men det tenker jeg at er ganske naturlig.

Jeg jobber med veldig mange ulike mennesker, og det er klart at det tar tid å bli så godt kjent med alle

at man kan senke skuldrene og føle seg hjemme. Ikke minst tar det tid å få den erfaringen

som gjør at man slipper taket på usikkerheten og kan føle en trygghet i det man gjør.

Den tiden skal jeg unne meg.

Jeg nyter de små glimtene av mestringsfølelse som jeg opplever, mens jeg suger til

meg alt jeg kan av ny lærdom. Jeg er innenfor et fag, hvor jeg aldri tror 

at jeg kan bli ferdig utlært og det er en  utrolig 

spennende situasjon å være i!

Man har så godt av å utfordre seg selv.

Den eneste måten å overkomme frykt på er å eksponere seg for det man er redd for.

Bryte barrierer, bryte sammen, for så å bygge seg opp.

Bygge styrke.

Det har vært helt avgjørende for meg ihvertfall.

Blablabla... Nå maser jeg igjen.

Liker dere bildene forresten? Jeg har lekt meg litt.

:)

Takk for besøket. Dere vet at jeg setter pris på det!!!

♥