Fjellets ettervirkning..

 Avreisen vår er utsatt med en dag,

og jeg ble plutselig overrumplet av en intens skrekk.

Skrekken for at jeg ikke skal få meg ny jobb. Den handlingslammende angsten

for at jeg skal bli tvunget inn i en ny jobb jeg ikke trives i, og at jeg til slutt bare må 

ta det jeg får.

Eller enda verre, at jeg ikke får noen jobb i det hele tatt.

Jeg hadde egentlig lovet meg selv at jeg ikke skulle bruke ferien på å bekymre meg

for dette, men i et uoppmerksomt øyeblikk kom den likevel som et uventet bakholdsangrep.

Den ekle bekymringen.

Så nå, mens Calle har vært ute og gjort noen ærender med ungene

har jeg bladd igjennom side opp og side ned med ledige stillinger, lastet opp CV'en min

alle mulige steder og sendt ut diverse jobbsøknader til potensielle arbeidsgivere.

Jeg føler meg helt ør.

I morgen drar vi til Østlandet en tur, for å tilbringe våre siste feriedager

og da etterlater jeg jobb-stresset mitt her.

I mellomtiden rømmer jeg inn til mitt lykkelige sted. 

Og jeg skjønner at fjellets beroligende virkning har en langvarig effekt,

som kommer til god nytte akkurat nå.

 :)