mandag 17. juni 2013

Selvskading.


Den siste tiden har det blitt skrevet en del i media om selvskading,
og hver gang jeg leser om det tenker jeg med vantro tilbake på
mitt eget forhold til selvskading. Det florerer av rene selvskading-blogger der ute,
selv om jeg ikke har lest noen av dem (jeg er redd for at det skal dukke opp nasty og
blodige bilder av oppkuttede kroppsdeler. Det vil man jo bare ikke se!)
Det skremmende oppi dette er at det faktisk finnes så mange
unge mennesker der ute som kutter seg selv.
Og det man spør seg er:

Hvorfor i alle dager ønsker noen å kutte seg?

Vel, det finnes det sikkert mange ulike svar på men jeg skal prøve å svare på hvorfor jeg 
har vært en selvskader.

Det kunne ikke begynt mer uskyldig.
Jeg satt på skoleplassen, 14 år gammel, med en sløv sikkerhetsnål i hånden
og risset inn navnet på ekskjæresten min i armen. Det var vel en slags desperat forsøk
på å få han tilbake, men det fungerte ikke.

Tiden gikk, rispene grodde og etterlot seg hvite tynne
linjer i huden min, som formet et navn på 5 bokstaver. Etter en stund forsvant
disse også (heldigvis!!) . Det gikk flere måneder, før jeg igjen satt med en nål i hånden,
alene på rommet mitt og risset inn ulike ord og tegninger i huden. Fremdeles var det ganske
uskyldig, og ikke særlig dype kutt.

I månedenes løp forandret mye seg.
 Jeg ble 16år og flyttet ut samtidig som jeg ble alenemor til en nydelig gutt.
Jeg hadde aldri følt meg mer alene.
Du kan lese mer om den tiden av livet mitt i innlegget: 
"Okey! La oss utdype litt.."
Kuttingen forandret seg også.
Fra å være noe jeg gjorde på gøy fordi jeg kjedet meg, til å bli noe jeg gjorde
når jeg hadde vondt inni meg.

Jeg låste meg inn på badet, og kuttet meg så blodet rant nedover armer og bein
mens tårene sprutet og tankene forsvant.
For en stund.

Jeg bar på en uutholdelig smerte, og dette ble den
eneste måten jeg klarte å gjøre den mildere på. Som et smertestillende dop.
Når man kutter seg utløser hjernen endorfiner, som er kroppens lykke-hormon
som også fungerer som smertestillende, så det er i grunne ikke
helt på jordet.

Jeg vet ikke om det er en slags forklaring på hvorfor man gjør
noe så sykt?

Det er  nesten 5 år siden jeg skadet meg selv for siste gang.

5 år siden jeg forsto at det ikke løste noen problemer,
men bare utsatte dem. Selvskading har aldri, ALDRI hjulpet meg
La det være klinkende klart.


Idag?

Litt sprø er jeg nok fremdeles.
Humøret går opp og ned som en berg-og-dalbane,
men jeg er lykkelig og det er det som betyr noe.

Lykkelig.

Og jeg skader meg aldri.
Til det elsker jeg kroppen min altfor mye.
 
Jeg elsker meg.

 

 


26 kommentarer:

  1. Du er så sterk at du aner det ikke♥
    Jeg er så glad for at du har kommet der du er nå, og for at du har fått muligheten til å skape en fantastisk familie. Du fortjener virkelig å ha det bra langt inn i hjerteroten.
    Klem♥

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk♥ Dette var ikke lett å publisere... Men jeg er glad jeg gjorde det. Tusen takk for at du unner meg å ha det godt!
      stor klem:))

      Slett
  2. Tak fordi du deler.
    Det giver mig altid tårer i øjnene når jeg læser om din indre smerte.
    Jeg kender den jo så godt. Jeg ser den hos min søn, når han har det allerværst.
    Stort klem :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg føler sånn med deg angående din sønn.. Det er ubeskrivelig vanskelig å se at ens barn har det vondt. Jeg håper han får det bedre med tiden.
      En stor klem til deg♥

      Slett
  3. Så bra och enkelt skrivet - och så utlämnande. Tack kära du och visst är du älskansvärd fina!
    Kramar

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen hjertelig takk! Utleverende ja, jeg har vel aldri følt meg mer naken...
      Klem:)

      Slett
  4. Tack för inlägget.....stor kram från Titti

    SvarSlett
  5. Vad vackert! Tårarna rinner när jag läser dina sista ord "Jag älskar mig". Det är ju det det handlar om, att älska sig själv så att man öppnar hjärtat för andras kärlek.
    Jag ska säga det till mig själv oftare " jag älskar mig"!
    Tack från botten av mitt hjärta, du är så fin💕
    Kram Maria

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Maria!
      Jeg gråter når jeg leser dine fine ord.. Det er virkelig en god følelse når man rører ved noe i andre mennesker. Spesielt en jeg aldri har truffet! Tusen tusen takk, for at du tok deg tid til å skrive til meg!
      Stor klem fra meg♥

      Slett
  6. Tack för inlägget och du är stark, fin och så klok! Stora kramar :)

    SvarSlett
  7. Du er jammen både tøff og modig.
    Go girl !
    Du sliter nok kanskje med noe mer enn man kan forstå, og det er veldig vondt. Men det viktigste er jo det du skrev JEG ELSKER MEG ,det er godt å vite :-)
    Stor klem Barbro

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk! Det var med skjelvende hender at jeg publiserte dette, så dine ord betyr mye.
      Stor klem til deg:)

      Slett
  8. Sterke fine du. Du er så modig og det er så tøft å være så åpen å ærlig. Vi ante ikke.....Stolt av deg:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk! Ja, det var ganske nervepirrende å være så utleverende.. Men det kom liksom bare øsende ut. Så koselig at du skriver her. Jeg må ringe deg snart;)
      klem

      Slett
  9. Thank you for sharing. This was the topic of conversation at a family gathering on Sunday. My nieces girlfriend has been cutting. I have forwarded your post to my sister-in-law and niece for better understanding of something that has become too common. Talk about timing!!!
    You are so very special ♥♥♥
    Hugs,
    Karen XOXO

    SvarSlett
    Svar
    1. You are very welcome! Cutting is an awful thing, but when it is out in the open it is easier to help. I think one key to quitting can be to realize that it is the brains realease of endorfines that makes you feel better, and not the actual cutting. I hope this girl stops as soon as possible, and finds other, healthier ways to get "high", or get rid of her worries.
      Big hugs:)

      Slett
  10. Hei du modige, reflekterte kvinne som klarer å balansere mellom det personlige og det innerste ditt.
    Min jobb innebærer å møte flere med denne utfordringen, det er så nyttig å møte noen som deg. Det er viktige refleksjoner for en på den andre siden. Jeg møtte en gang Sofia Åkerman, hun har skrevet sebrapiken. Hvis man en gang vil lese en selvbiografi anbefales den.
    Dette er også en del av deg, en del av din historie, dine bilder....og jeg leser at du bærer den med respekt og forståelse.
    Du er heldig som elsker deg selv, det er også en gave til dine rundt deg, ta vare på den også når du er nede.

    Merete...

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen tusen takk! Så kjekt å høre fra en som har dine erfaringer. Den biografien skal jeg absolutt sjekke ut når jeg er ferdig med boken jeg holder på med. Jeg er veldig glad for det du skriver, siden det viser at jeg har fått frem det jeg mener. Takk igjen♥
      Klem fra meg:)

      Slett
  11. Hej
    Du er bare en super sej kvinde, tak fordi du er dig :)
    Godt kæmpet du skønne kvinde.
    kh
    vivi

    SvarSlett
    Svar
    1. ♥♥♥ Takk!! Det blir jeg kjempe glad for å høre:)
      Stor klem

      Slett
  12. Du er tøff som skriver om ett sårt tema... Beundrer deg for din ærlighet! Også trist å lese om hvordan du har hatt det.. Men Fint å lese at du nå er lykkelig! Kutting er ikke sykt i det hele tatt, når man har vært igjennom det du har, men kortvarig "positiv" virkning, bra din erfaring er at ingenting godt kom ut av det! Stå på videre;) STOR Klem:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen hjertelig takk!!! :)
      Stor klem♥

      Slett

Legg gjerne igjen en kommentar. Det blir jeg så glad og takknemlig for! :)