Hallois!
Nå er jeg spent på å høre fra dere lesere,
for dette er så individuellt og jeg er sikker på at mange mener noe om dette.
Hvor går grensen for hva som er okey å legge ut på nettet?
Jeg har fått høre hele mitt liv at jeg er åpen og ærlig,
men en ting er jo å være det med folk man treffer, det er noe helt annet
å være det på en blogg. Noen er bekymret for at jeg over-eksponerer meg, og det
kan jeg godt forstå. Men selv om det ikke alltid virker slik, så er alt jeg legger ut her inne
nøye igjennomtenkt, og frem til denne dag har jeg ikke angret på noe.
Jeg har klare grenser for hva jeg syns er greit.
Familie.
Her er jeg mest mulig varsom. Hver gang jeg legger ut noe, tenker jeg på familien.
Mamma og pappa, bestemor, (herregud... bestemor! Hun satte nok pris på
mykpornoen hin dagen.. Haha!) og
svigermor (som sikkert er hysterisk over at jeg har sagt meg opp før jeg har fått meg ny jobb),
er bare noen av de jeg bekymrer meg for. Og barna.
Aller mest tenker jeg på barna.
Og jeg tenker at alt jeg skriver har en effekt på familien.
Såpass ærlig må jeg være med meg selv.
De blir lei seg når de leser om selvskading, og de sjokkeres av å se meg
i undertøy. Noen er skeptiske til at jeg viser bilder av barna. Og alt dette forstår
jeg. Men jeg stoler på meg selv og min egen magefølelse.
Jeg snakker mye om bloggen med Calle og mamma, og så lenge
de backer meg opp 100%, og magefølelsen er god
så er jeg heller ikke i tvil.
Kropp.
Her er jeg delt.
Når det gjelder sexualitet så balanserer jeg
helt på grensen med bildene jeg viser i "Tør du å være sexy?".
Men i kunstneriske bilder har jeg ingen grenser. Jeg sier definitivt IKKE at jeg
kommer til å noen gang legge ut naken-bilder av meg selv,
men jeg kan ikke si at det aldri kommer til å skje heller.
I kunsten er alt lov.
:)
Jobb.
Bannlyst! Sa jeg at jeg ikke angret på noe?
Jeg løy. Jeg angrer på at jeg fortalte hvor jeg jobber. Det kommer jeg
ikke til å gjøre neste gang. Jeg ønsker å kunne skrive helt fritt her inne, uten
å tenke på at jobben er blandet inn.
Personlig.
Ingen filter. Jeg er virkelig ikke redd for å fortelle
dere hva som helst om meg selv, så lenge det ikke går utover andre.
Glede, sorg, idéer, inspirasjon, sexualitet, foreldreskap,
hverdagsliv, klær, tabber, overraskelser, kreative påfunn, morsomme historier,
triste historier, hva jeg er stolt av, hva jeg angrer på, mat
og verdens mest kjedelige men uungåelige tema:
været.
I tider hvor jeg er høyt oppe, og føler meg som et av verdens mest lykkelige
og heldige mennesker som bare elsker livet og rir på en bølge av sprudlende energi.
Men også i de tider hvor bølgen slår ned, og jeg trenger bloggen, og dere,
for å tømme ut skiten og komme meg opp igjen.
Ja, nå er jeg spent på å høre.
Hva synes du? Hvor går dine grenser?
:)
Ja, det er bare du som vet hvor grensene går. Selv har jeg min grense jeg også, og det er så min blogg er. På grunn av mitt jobb kan jeg aldri bli for privat, det skulle ikke bli bra. Så er det dette med att bloggen er min, og skal andre väre med (familien) så spör jeg om lov. Teo har ingen problemer med det, men Max kan si nei.
SvarSlettKlem
Det kan jeg godt forstå. Alle bloggere er forskjellige og det som passer for noen passer ikke for alle.
Slettklem:)
Du är en mycket klok kvinna och jag tror jag tänker lite lika som dig när det gäller vad man vill exponera. Jag har mina gränser men jag vill också försöka dela med mig så mycket jag kan och skäms inte för den jag är eller vad jag gör och tänker. När det gäller min familj har mina föräldrar och min man bett om att slippa vara med i bloggen och det respekterar jag självklart. Barnen är ju så små och visst får man åsikter om det men jag brukar fråga även dem. När det gäller mig själv kan jag nog visa vad som helst tror jag.
SvarSlettTycker du är supermodig och du har sååå vackra bilder och är sååå fantastiskt vacker och det är verkligen konst det du visar :)
Kramar
/Vivvi
Ja, det høres ut til at vi tenker mye det samme. Tusen hjertelig takk for fine ord!
Slettklem:)
Mycket intressant inlägg! Finns ju flera dimensioner på det där hur mycket man ska exponera sig! En är ju det du skriver om, att man kan vara för öppen och bjuda för mycket på sig själv och sedan ångra sig, men så lever vi ju i en värld där alla människor inte har goda avsikter. Det är nog mest det senare jag tänker på när jag vill vara lite anonym i min blogg. Skyltar man med var man bor, när man är på resa och sådant som inbrottstjuvar kan dra nytta av, så blir man ju sårbar! Sådant kan ju även drabba familjen. Identitsstölder förekommer ju också! Det är en riktigt svår balansgång!
SvarSlettGillar din blogg och dina inlägg!
Kram
Melodys matte
Takk! Det er veldig fornuftig det du sier. Jo mer man viser av seg selv, jo mer såret vil man kanskje bli viss noen rakker ned på deg. Men det er noe man må være forberedt på at kan skje. Jeg har enda ikke fått noen ekle kommentarer på bloggen, så jeg vet faktisk ikke hvordan jeg hadde reagert. Forhåpentilgvis tåler jeg det:)
SlettTakk for at du deler dine tanker, og nevnte dette med inbruddstyver. Det har jeg faktisk ikke tenkt på!
Klem:)