Et lite sukk..

Okey.

Er det noe vi har fått konstatert her for lenge siden,

så er det vel det at jeg tenker for mye. Altfor mye! Slik har det alltid vært og det kommer nok 

aldri til å forandre seg.

Så nå har jeg drevet og tenkt litt igjen. På bloggen. 

Jeg har mistet litt motivasjonen, og undrer på hva det kommer av? 

Men jeg tror kansje at jeg har funnet svaret.

Da jeg begynte å skrive blogg, var det fordi jeg trengte noe å holde på med som ikke handlet om bleieskift og nattevåk. Med en ny baby i huset, i tillegg til de to barna jeg hadde fra før

var det plutselig ingen tid eller plass til meg lenger, følte jeg.

Så da laget jeg blogg!

Den ble et deilig pusterom for meg, som kombinerte mine største interesser.

Foto, Odd Molly, interiør og skriving.

Odd Molly What a mesh dress, Hodgepodge jumper og sko ByBurin

Tiden har gått, og det har vært ups and downs hele veien.

Når jeg var i permisjon følte jeg at tiden var MER enn knapp nok, så da

kan dere kansje tenke dere hvordan det var å hoppe rett inn i en 80% stilling igjen!

Mye har jeg måttet ofre eller legge på is, men bloggen har jeg prioritert

siden den tross alt har gitt meg mye glede.

Det gjør den forsåvidt fremdeles, men jeg føler at jeg ikke trenger den på samme måte som før.

Behovet for å vise seg frem har minsket betraktelig, og alt føles anderledes. Da jeg tidligere

skrev blogg for meg selv, gjør jeg det nå heller for leserne.

Bra eller dumt? Jeg vet ikke..

Men det har gått over til å bli mer slitsomt enn givende,

og så lenge jeg ikke får betalt en krone for det

så blir det helt feil.

Min tid er kostbar, og dette tar for mye tid.

De som ikke skriver blogg selv, aner nok ikke hvor mye arbeid som ligger bak.

Jeg tar hatten av for alle småbarnsmødre som lager de mest

imponerende blogger!!

Jeg kommer ikke til å slutte å blogge.

Dette er en fantastisk måte for meg å få utløp for kreativitet på.

Men jeg vil tilbake til der det begynte, hvor jeg gjorde det kun for meg.

Det blir kanskje ikke hver dag, men jeg tror det blir bra

likevel.

Jeg skal senke skuldrene og blogge med glede!

Som man tross alt burde.

Dette har vært en liten reise for meg,

og jeg setter vanvittig stor pris på alle jeg har blitt kjent med på veien.

Både andre bloggere og lesere som har kommentert.

Tusen takk!

♥

 Da gjenstår det bare å ønske dere en herlig Søndag.

Her skal den nytes!

:)