Når det ikke blir som man hadde tenkt..

Idag kjørte vi ut tidlig i morges,

jeg og Lea, for å få tak i et teppe til å ha i stuen.

Ikke et hvilket som helst teppe, men et Geilo-teppe som de kun har 

på Home and Cottage, hvor jeg er så heldig å få gode annsatt-rabatter igjenom Living.

H&C ligger et godt stykke unna der vi bor, og når jeg kom frem ble jeg derfor 

ganske forskrekket da jeg så at butikken var forsvunnet!!

Heldigvis hadde den bare flyttet, enda litt lenger vekk og etter å ha ringt hjem til min syke mann 

for å få veibeskrivelsen, fortsatte jeg videre til Vestkanten. Jeg fant butikken, og teppet

pluss noen få andre ting og dro det fornøyd med meg til kassen. Nå skal det bli kjekt med nytt teppe,

så vi kan kaste det gamle flossteppet vårt som har blitt både ihjeltråkket, og tisset på.

O glede!

Men den gang ei, du. Dustefisen meg hadde ikke tatt med kortet som er bevis på at jeg er

ansatt i Living. Hvilket betyr, ingen rabatt og inget teppe.

Helvete-satans-pisse-skit!

Jeg knep igjen tårene, fant veien ut av labyrinten av et handlesenter,

tok heisen til feil etasje med parkering, sto i en liten evighet før heisen endelig 

kom tilbake og tok oss til rett plass. Vi satte oss i bilen, og jeg hylgren så tårene sprutet

hele veien hjem. Jeg kom inn døren hjemme og følte meg som halvparten av den personen som 

gikk ut av den tidligere på morgenen. Alt dette for et dumt teppe! Jeg er visst litt dramatisk..

Men det føltes bare så fælt der og da, å ha kastet bort en hel formiddag uten å få noe igjen for det.

Nå har jeg hatt en koselig lunch med Lea og føler meg mye bedre.

Teppet har jeg lagt av til mandag.

Konklusjon?

Ikke få panikk. Det ordner seg!

Nå er det jobb.

Ha en strålende dag!