Fly

 

 Tenk om man bare kunne fly.

Fly langt langt bort.

Bort fra alt.

Alt.

For så å komme tilbake.

Tilbake med mer luft innimellom tankene.

Med litt mer "meg", enn da jeg dro.

Jeg kan ikke fly.

I stedet maler jeg på en vegg.

En vegg av håp. Et håp om å få mer rom.

Rom til meg.

Rom til luft.

Luft som gir ro. Balanse. En følelse av at alt er OK.

Gir det mening? Ikke?

Jaja.

:)

Pow! Pow! Dingdingding!!!

Hallois!

Det er så utrolig deilig å rømme inn her, til mitt eget lille univers.

Hvor jeg kan legge ut bilder av meg selv, hvor jeg ser sterk og selvsikker ut.

Glad, lykkelig og bekymringsfri. 

Hvor ingen kan se at jeg egentlig føler meg sliten og lettere amper.

At jeg nesten ikke har sovet de siste tre nettene, av en eller annen grunn.

At jeg går og irriterer meg over at mannen min og jeg 

ikke forstår hverandre i det hele tatt for tiden.

At jeg er blakk.

At jeg skjelden har tid til å slappe av.

Eller at jeg ihvertfall altfor skjelden gir meg selv tillatelse til det.

At jeg spiser mye mer sjokolade enn det 

som er anbefalt.

Eller særlig lurt..
 

Spis sunt.

Tren.

Ikke stress.

Det høres så latterlig enkelt ut.

På en god dag klarer jeg kanskje to av de tingene, 

men vet du hva? Jeg gjør mitt beste.

Og det må være godt nok!

Så nå skal jeg lage meg en kopp med beroligende te,

finne frem sjokoladeplatene som jeg har gjemt nederst i vesken min

og gi meg selv en velfortjent pause, uten så mye som et snev 

av dårlig samvittighet..

før jeg må tilbake i den virkelige verden av alt jeg skal, bør og 

må gjøre før jeg legger meg ikveld.

Takk for besøket og ha det godt så lenge!

♥

 

 

Odd Molly SS 2!

Har du snust på SS 2? 

Det har jeg, og noen av favorittene har jeg allerede sikret meg.

Du finner alle disse herlige godbitene i Karens vidunderlige butikk, Full Circle Star.

I tillegg drømmer jeg om disse deilige plaggene 

i spiselig corall- farge..

 

 Men man kan jo desverre ikke få alt på en gang...

:)

Ha en strålende helg!

♥

 

 

Endelig helg!

 

I helgoland, så klar jeg er for helg nå!

I de siste timene på jobb gikk jeg over til survival mode, og det eneste jeg kunne tenke på

var det deilige sofahjørnet, og pleddet, og varmeflasken, og digre sjokoladeruter 

og en kopp rykende varm te med duft av krydder.

Mmmm...

Og nå er vi her!

Helg.

Med masser av tid sammen med barna, og med hverandre.

Tid til å fotografere, gå på tur, brette papir (origami) og hva enn man måtte ønske å finne på.

Uten planer, klar til å leve i nuet!

Tjohei, fredag!!

:)

Kake, alder og kjærlighet..

 Bursdager... En fantastisk oppfinnelse.

Altså, selve bursdagen skjer jo helt av seg selv, at vi blir født mener jeg.

Men den som fant opp tid, og feiring og ikke minst kake.

Det må ha vært et meget fornuftig menneske.

Igår var det selveste far i huset som fylte år. 37 år. Herregud som tiden flyr!

Han var 30 når jeg traff han, og allerede da synes jeg at han var ganske gammel. Med sølvfarget hår og grønne øyner som forsvant innimellom skjarmerende smilerynker når han lo. 

På 7 år har han ikke forandret seg mye.

I år er det jeg som fyller 30 (men det er heldigvis veldig lenge til, over 300dager!) 

og Calle har altså blitt 37.

Galskap!

:)

Funky orange!

Hallois!

Herreguuuuuud så lenge det er siden jeg gjorde dette!

Det må være flere måneder siden sist jeg stilte meg opp som en tulling i hagen, 

med kamerastativ og selvutløser, og kikket nervøst rundt meg for å se etter 

om jeg blir beskuet av nysgjerrige naboer

mens jeg står der og gjør meg til foran kamera. Det har jaggu ikke blitt mindre pinlig,

men det er fremdeles like moro.

Jeg elsker jo klær og synes det er veldig gøy å vise frem den noe ensidige (Odd Molly) garderoben.

:)

Verdens beste dunkåpe fra Bergans. Holder meg varm vinteren igjennom, år etter år. Fantastisk kvalitet!

For ikke å glemme Ugg'sa. Kunne ikke klart meg uten.

På toppen har jeg en Odd Molly beanie i fresh gul (tror den heter solid rose beanie..)...

Og så Withlove short dress fra Odd Molly (fw 12)  i en funky orange farge. Love it!

 

Friske, sterke farger som får meg kvikne selv på de mørkeste morgener..

Heldigvis går det mot lysere tider!

 

Oi.

Da hadde jeg visst laget et slags blogginnlegg.

Det er så rart og vanskelig å komme igang igjen, etter å ha lagt så lenge i dvale.

Men jeg glimter til sånn helt plutselig.

Det er rart nemlig.

For bloggen er på mange måter noe som bare skjer.

Innleggene jeg har planlagt har skjelden blitt til, men mye annet har kommet av seg selv.

Og det tror jeg at jeg skal holde fast ved.

Da er liksom alt mulig.

Vi sees plutselig!!

Tusen takk forresten, til alle tålmodige sjeler som fremdeles titter innom.

♥