Men herregud, se på disse to da.
To av mine fineste, gravide samtidig. Tenk så heldige de er!
Det må jo være som en drøm å gå gravid, og ikke minst ha fødselspermisjon
sammen med barndomsvenninnen sin. Å kunne dele alle disse
ubeskrivelige opplevelsene. Spenningen.
Alt man undrer på.
Jeg får nesten lyst til å røske ut spiralen og sette igang produksjonen selv,
for dette er bare så koselig at man ikke vil gå glipp av det.
Jeg også vil være med!
Men bare nesten. For jeg er jo med i aller høyeste grad selv om ikke jeg er gravid.
Jeg er jo det.
Og det uten å gjøre det tøffe arbeidet. Luksus!
Klubbmedlem nr 4 og jeg har tre barn hver, så vi er liksom de som vet ting.
Liksom.
Jeg som blir dårlig hver gang vi snakker om fødsel føler ikke at jeg har så veldig mye
å bidra med, men nr 4 har en del fornuftig å komme med.
Lure tips og triks.
:)
Jeg lukker ørene og spiser i stedet. På forrige klubb presterte de å sette på et fødeprogram
på tv. Sånt spyr jeg av! Og griner litt.. Jeg slapp heldigvis unna det denne gangen,
men føde-preik blir det uansett. Forståelig nok.
Se hva preggo-lady nr 2 hadde laget i stand til oss igår!
Deilige små tapas retter med Hummus og Aioli, og sånne gode dadler med bacon rundt.
Nydelig!!
Og når alle lente seg tilbake i sofaen, med dype mette sukk og med struttende mager så
man ikke lenger kunne se forskjell på gravid eller ikke-gravid,
da kom godteposen frem.
Jeg mener, sånt må man jo advare om på forhånd
så man sparer litt plass.
Fantastiske, nydelige klubb.
Det er helt utrolig at det kan være like gøy hver gang.
Det skjedde noe etter at vi begynte (MEGET motvillig!) å kalle det klubb.
Det ble mer spesielt. Noe vi setter av en dag til. Prioriterer.
En gave til oss selv.
Det er jeg sikker på at alle synes.
Klubben er et fristed.
Hvor vi kan slappe av og være oss selv. Det finnes ingen hemninger,
ingen som dømmer og det finnes overhode ingenting som ikke går an å snakke om.
Vi er super forskjellige, men vi snakker samme språk.
En ubeskrivelig deilig ting rett og slett,
som jeg ikke tar for gitt.
Blablabla... Nå maser jeg i vei.
Det er sånn som skjer når man blogger når man er trøtt.
God natt!
:)
Takk for besøket!
