Endelig fri!

 

Det er lenge siden jeg hadde tid til å fotografere.

Igår hadde jeg min aller siste dag med helgejobbing, så fra nå av har jeg fri hver eneste helg.

Jeg kan nesten ikke tro at det er sant. 

Fri hver helg.

12 timer ekstra hver måned som kan brukes til det jeg ønsker.

Mer tid til familien og mer tid til foto.

Det blir et nytt liv!

Snart håper jeg at jeg klarer å komme tilbake og blogge for fullt, jeg må jo tross alt

bruke alle de rare bildene jeg har tenkt til å ta, til noe.

Men først må jeg bli kvitt den helsikes senebetennelsen i armen. Den tar snart livet av meg!

Om det finnes noen der ute som har hatt det samme problemet, og klart å bli kvitt det

vil jeg mer enn gjerne høre om det.

:)

   

I mellomtiden får det bli som det blir..

Vi sees plutselig!

På gyngende grunn..

Lea

Hva er det som foregår?

Jeg skriver. Linje for linje for linje. Og sletter igjen.

Begynner på nytt. Etter omtrent ni linjer sletter jeg alt igjen. Dette er den tredje dagen jeg prøver 

å skrive noe her. I skrivende stund er jeg spent på om dette noen gang kommer ut.

Jeg føler meg helt for jævlig for tiden.

Det er lenge siden jeg var her. I hølet.

Og jeg hater det. 

Men jeg prøver å tenke at det er en god kontrast til mitt vanligvis gode humør.

Og at vet du hva? Sånn er det bare. Sånn er jeg faktisk bare. Helt fra jeg kom i puberteten har jeg slitt noe kolosalt med humøret og jeg godtar at sånn er det. Det finnes alle slags merkelige hjerner, og slik er min.

Stort sett er jeg super glad. Sky høy! Og innimellom styrter jeg i bakken.

Det er skjelden noe midt i mellom.

Og når jeg tar et steg ut av elendigheten, og ser på det store bildet,

så er jeg glad for at jeg er den jeg er. Jeg ville ikke byttet ut de høye toppene mot et mer stabilt humør.

Det jeg klarer å gi til mine kjære og alt jeg får gjort når jeg er "oppe" veier forhåpentligvis opp for det 

som desverre mangler av meg når jeg er "nede". Forhåpentligvis!

Så. Da er det bare til å ta seg sammen og holde ut.

Det blir snart bedre.

Til slutt vil jeg bare ta hatten av for Calle.

Som alltid står like stødig, selv når det stormer som værst.

Akkurat hva jeg trenger.

Jeg elsker deg for alltid. 

Tusen takk for at du holder ut med meg.

Og et stort UNNSKYLD! for at jeg glemte farsdag idag....

♥

 

Jeg er så glad!

 For alle de fine ordene jeg har fått etter gårsdagens innlegg.

Det var på ingen måte meningen å fiske etter komplementer, bare nok et innlegg som ble til 

mens jeg skrev. Men jeg er så glad for at det var akkurat det som kom flytende ut av meg igår,

for det var faktisk dette jeg trengte.

Tusen takk.

 Jeg tror at litt av grunnen til at motivasjonen har manglet i det siste er at

bloggen har tidligere fylt opp et tomrom i meg. Et tomrom som ble til av at jeg hadde et arbeid 

som ikke ga meg noe. Hver dag var jeg i et arbeid og tilbragte timesvis med å gjøre oppgaver

som jeg var totalt uengasjert i. Nå er jeg ny i en jobb som virkelig engasjerer meg, og gir meg vanvittig mye tilbake. Mer og mer for hver dag. Jeg føler meg fylt opp. At jeg realiserer meg selv på et vis. Og jeg har kansje følt at jeg ikke behøver bloggen på den samme måten som før.

Og det gjør jeg kanskje heller ikke. Ikke på den samme måten.

Men jeg er sikker på at jeg kan ha glede av den. Kansje jeg bare må tenke litt nytt?

Haha.. Vi får se. Nå maser jeg igjen...

Livet forandrer seg, og bloggen med det.

Takk for at dere henger med i alle fall, og tusen takk for vidunderlige

oppmuntrende, varmende, givende ord.

Selv mangler jeg ord for å beskrive min takknemlighet.

TAKK

 ♥

  

Tanker om bloggen..

 

 Kjære, fine bloggvenner.

Jeg har tenkt mye på bloggen i det siste. 

Med to nye jobber som tilsammen utgjør godt over 100% stilling,

tre barn som i tillegg til lekser holder på med hele tre ulike fritidsaktiviteter

som også skal følges opp, i tillegg til venner som skal treffes, familie som skal taes vare på,

et tre etasjes hus som skal holdes noenlunde rent og ryddig, og et skittentøy som jeg er

overbevist om at driver og formerer seg av seg selv, tror jeg ikke at det er 

noen fare for at jeg skal komme til å kjede meg med det første! 

På toppen av det hele har jeg hobbyene mine. 

Yoga og foto, som også spiser

mye av min tid.

Livet er spreng fullt, og jeg synes det er herlig!

Men så må det prioriteres da.

Og dette, bloggen min, den tar også en del tid.

Tid jeg ofte føler at jeg ikke har.

Er det i det hele tatt noen som leser? Er det noen som bryr seg? 

Dette er spørsmål jeg har stilt meg ofte i det siste, og igår fikk jeg noen bekreftende tilbakemeldinger

som betydde mye for meg. 

Som viste meg at jo, der finnes noen der ute som bryr seg om hva jeg skriver.

Jeg har aldri være opptatt av at det skal være mange som leser bloggen min, men det er viktig for meg å nå ut til noen.

Om enn bare en eneste leser.

Det er det det handler om. 

Å røre noen. Vekke tanker. Bringe frem smil. Inspirere. Gi.

Selv om det blir mye enveis kommunikasjon, og ALFOR mye om bare meg, meg, meg.

Så håper jeg inderlig at jeg gir noe også. Det er på mange måter 

det som er poenget.

Så jeg vil nok en gang takke.

Spesielt til dere som har fulgt meg lenge, som jeg vet at leser.

Dere er mine fine bloggvenner.

Selv om vi aldri har møttes, så har vi et slags bånd igjennom her.

Og det synes jeg er utrolig fint!

Takk.

Så får vi rett og slett ta dag for dag, og se hvor lenge jeg klarer å fortsette.

Det har jo blitt en slags vane og en del av meg dette her,

så jeg kan ikke bare slutte heller.

Det er rart med det..

:)

 

 

 

Å krype ut av skallet!

Har du noen gang vært ny i jobben?

Det er vel noe de aller fleste har opplevd. Og noen kommer bare trampende inn

og forteller høyt og tydelig hva de heter, hva de har gjort tidligere og hvilke planer de har for sin nye arbeidsplass. De markerer territoriet sitt like greit med en gang, og er ikke redd for å hverken trakke på tær eller gjøre et dårlig førsteinntrykk. Sånn er noen.

Jeg? Jeg blir stille som en østers.

Stille, skjenert og livredd.

Men det tenker jeg at er ganske naturlig.

Jeg jobber med veldig mange ulike mennesker, og det er klart at det tar tid å bli så godt kjent med alle

at man kan senke skuldrene og føle seg hjemme. Ikke minst tar det tid å få den erfaringen

som gjør at man slipper taket på usikkerheten og kan føle en trygghet i det man gjør.

Den tiden skal jeg unne meg.

Jeg nyter de små glimtene av mestringsfølelse som jeg opplever, mens jeg suger til

meg alt jeg kan av ny lærdom. Jeg er innenfor et fag, hvor jeg aldri tror 

at jeg kan bli ferdig utlært og det er en  utrolig 

spennende situasjon å være i!

Man har så godt av å utfordre seg selv.

Den eneste måten å overkomme frykt på er å eksponere seg for det man er redd for.

Bryte barrierer, bryte sammen, for så å bygge seg opp.

Bygge styrke.

Det har vært helt avgjørende for meg ihvertfall.

Blablabla... Nå maser jeg igjen.

Liker dere bildene forresten? Jeg har lekt meg litt.

:)

Takk for besøket. Dere vet at jeg setter pris på det!!!

♥

 

 

Det beste sjalet i hele verden!

Haha.. 

Her kommer en liten bildekavalkade med sjal-bilder.

Jeg er bare helt over meg av begeistring for Becksøndergaard sine nydelige ull/silke-sjal,

og som den stolte eier av fem stk (ja, for man må ha såpass!) så har jeg et sjal

til enhver anledning.

:)

Jeg er forelsket!

Syns du de er for dyre? Prøv brukmarkedet.

Men pass på at du finner en fin selger som du kan stole på.

(du vil ikke ha en sjal som stinker av sigaretter og parfyme som lukter gammel tante!)

Er du like heldig som jeg var med dette, finner du et ubrukt sjal.

TUSEN TAKK L!

:)

 Til slutt må jeg si at disse uansett er verdt hver krone.

Kvaliteten er bare helt utrolig. Tynn tynn ull- og silkeblanding som holder seg fantastisk godt,

selv etter mye bruk,  uten å nuppe eller dra seg.

Ulikt alt annet.

Det var det for idag.

Takk takk TAKK til dere som er innom.

Det er virkelig en glede å få besøk.

!

Den kjærligheten...

 Det var en stolt og glad jente som kom hjem fra sitt

aller første bursdagsselskap igår. Med seg hadde hun en godtepose

med noen godbiter i som hun hadde spart til lillesøster.

Se hva jeg har til deg!

:)

Squeeeeeze!

♥

Aaaahhh... Dette fjeset altså! Jeg dør.

Hver gang.

!!!

 Det er ikke bare enkelt å være så glad i noen.

Å ha noe som er helt umistelig.

Å føle seg så rik, 

men samtidig vite alt om hvor skjørt livet kan være.

Jeg tenker i grunnen aldri på hva som kan gå galt, men noen ganger

blir man minnet på det likevel.

Kjærlighet nytes best varm. Glem ikke det.

♥♥♥

Skjønnhets tips!

 Hallo!

Idag vil jeg gjerne vise dere to nyoppdagede favoritter fra sminkepungen min.

Nemlig L'oreal's nye Miss Manga mascara og en blush fra YSL som jeg har fått i gave fra

min mor. Jeg gjør stort sett det samme med fjeset mitt hver dag. Renser det med Clinique 3-step,

smører meg med Garnier BB cream oil free (jeg blander den lyse og den mørke)

før jeg dabber på litt creme blush og avslutter det hele med mascara.

Med mascara som det eneste jeg bruker på øynene er det en fordel 

at den er skikkelig god.

Forståelig nok.

Jeg elsker ALT med denne maskaraen. 

Den er lett å ta på, klumper ikke selv om man tar lag på lag på lag på lag,

og gir et flott volum med god lengde. Den holder hele dagen uten å drysse og

er i det hele tatt perfekt. 

Jeg har prøvd en zillion mascaraer ( de fleste fra Dior, Lancome, Chanel, Kanebo, Shiseido osv.) men dette er desidert den beste jeg har hatt.

 O! Glede.

Også er den rosa da. Jeg gir meg ende over av begeistring.

:)

Også denne blushen!

Den er også helt fantastisk. Det er en creme-blush (den heter YSL creme de blush)

som smelter inn i huden og blir nesten automatisk jevn og fin. 

Resultatet er en sunn, strålende glød som ikke ser fet ut.

Omtrent som etter en god spasetur i frisk luft.

Anbefales!

 Det var det jeg hadde for i dag.

Sorry for litt dårlige linker men det var det jeg kunne finne i farten.

Det er bare til å google om du er nysgjerrig på produktene.

Eller spørre selvsagt. 

Jeg svarer kanskje litt tregt, men jeg svarer alltid.

:)

Ha en god kveld og tuuuuuuuuuusen takk for at du var innom!

Bærplukking..

 

Ønsker dere en  ♥ dag.

:)