Endelig fri!

 

Det er lenge siden jeg hadde tid til å fotografere.

Igår hadde jeg min aller siste dag med helgejobbing, så fra nå av har jeg fri hver eneste helg.

Jeg kan nesten ikke tro at det er sant. 

Fri hver helg.

12 timer ekstra hver måned som kan brukes til det jeg ønsker.

Mer tid til familien og mer tid til foto.

Det blir et nytt liv!

Snart håper jeg at jeg klarer å komme tilbake og blogge for fullt, jeg må jo tross alt

bruke alle de rare bildene jeg har tenkt til å ta, til noe.

Men først må jeg bli kvitt den helsikes senebetennelsen i armen. Den tar snart livet av meg!

Om det finnes noen der ute som har hatt det samme problemet, og klart å bli kvitt det

vil jeg mer enn gjerne høre om det.

:)

   

I mellomtiden får det bli som det blir..

Vi sees plutselig!

Å krype ut av skallet!

Har du noen gang vært ny i jobben?

Det er vel noe de aller fleste har opplevd. Og noen kommer bare trampende inn

og forteller høyt og tydelig hva de heter, hva de har gjort tidligere og hvilke planer de har for sin nye arbeidsplass. De markerer territoriet sitt like greit med en gang, og er ikke redd for å hverken trakke på tær eller gjøre et dårlig førsteinntrykk. Sånn er noen.

Jeg? Jeg blir stille som en østers.

Stille, skjenert og livredd.

Men det tenker jeg at er ganske naturlig.

Jeg jobber med veldig mange ulike mennesker, og det er klart at det tar tid å bli så godt kjent med alle

at man kan senke skuldrene og føle seg hjemme. Ikke minst tar det tid å få den erfaringen

som gjør at man slipper taket på usikkerheten og kan føle en trygghet i det man gjør.

Den tiden skal jeg unne meg.

Jeg nyter de små glimtene av mestringsfølelse som jeg opplever, mens jeg suger til

meg alt jeg kan av ny lærdom. Jeg er innenfor et fag, hvor jeg aldri tror 

at jeg kan bli ferdig utlært og det er en  utrolig 

spennende situasjon å være i!

Man har så godt av å utfordre seg selv.

Den eneste måten å overkomme frykt på er å eksponere seg for det man er redd for.

Bryte barrierer, bryte sammen, for så å bygge seg opp.

Bygge styrke.

Det har vært helt avgjørende for meg ihvertfall.

Blablabla... Nå maser jeg igjen.

Liker dere bildene forresten? Jeg har lekt meg litt.

:)

Takk for besøket. Dere vet at jeg setter pris på det!!!

♥

 

 

Det beste sjalet i hele verden!

Haha.. 

Her kommer en liten bildekavalkade med sjal-bilder.

Jeg er bare helt over meg av begeistring for Becksøndergaard sine nydelige ull/silke-sjal,

og som den stolte eier av fem stk (ja, for man må ha såpass!) så har jeg et sjal

til enhver anledning.

:)

Jeg er forelsket!

Syns du de er for dyre? Prøv brukmarkedet.

Men pass på at du finner en fin selger som du kan stole på.

(du vil ikke ha en sjal som stinker av sigaretter og parfyme som lukter gammel tante!)

Er du like heldig som jeg var med dette, finner du et ubrukt sjal.

TUSEN TAKK L!

:)

 Til slutt må jeg si at disse uansett er verdt hver krone.

Kvaliteten er bare helt utrolig. Tynn tynn ull- og silkeblanding som holder seg fantastisk godt,

selv etter mye bruk,  uten å nuppe eller dra seg.

Ulikt alt annet.

Det var det for idag.

Takk takk TAKK til dere som er innom.

Det er virkelig en glede å få besøk.

!

Skjønnhets tips!

 Hallo!

Idag vil jeg gjerne vise dere to nyoppdagede favoritter fra sminkepungen min.

Nemlig L'oreal's nye Miss Manga mascara og en blush fra YSL som jeg har fått i gave fra

min mor. Jeg gjør stort sett det samme med fjeset mitt hver dag. Renser det med Clinique 3-step,

smører meg med Garnier BB cream oil free (jeg blander den lyse og den mørke)

før jeg dabber på litt creme blush og avslutter det hele med mascara.

Med mascara som det eneste jeg bruker på øynene er det en fordel 

at den er skikkelig god.

Forståelig nok.

Jeg elsker ALT med denne maskaraen. 

Den er lett å ta på, klumper ikke selv om man tar lag på lag på lag på lag,

og gir et flott volum med god lengde. Den holder hele dagen uten å drysse og

er i det hele tatt perfekt. 

Jeg har prøvd en zillion mascaraer ( de fleste fra Dior, Lancome, Chanel, Kanebo, Shiseido osv.) men dette er desidert den beste jeg har hatt.

 O! Glede.

Også er den rosa da. Jeg gir meg ende over av begeistring.

:)

Også denne blushen!

Den er også helt fantastisk. Det er en creme-blush (den heter YSL creme de blush)

som smelter inn i huden og blir nesten automatisk jevn og fin. 

Resultatet er en sunn, strålende glød som ikke ser fet ut.

Omtrent som etter en god spasetur i frisk luft.

Anbefales!

 Det var det jeg hadde for i dag.

Sorry for litt dårlige linker men det var det jeg kunne finne i farten.

Det er bare til å google om du er nysgjerrig på produktene.

Eller spørre selvsagt. 

Jeg svarer kanskje litt tregt, men jeg svarer alltid.

:)

Ha en god kveld og tuuuuuuuuuusen takk for at du var innom!

Rejection..

Hva er det vi er mest redd for her i livet?

Å bli avvist er nok ikke på toppen av listen, men det ligger ganske høyt oppe for de fleste av oss. 

Ingen liker å bli avvist. 

Det svir i hjertet, gir selvtillitten en alvorlig brist og etterlater ikke mye annet enn en bitter tomhet.

Og man sitter igjen med en mengde ubesvarte spørsmål.

Hva gikk galt?

Hva gjorde jeg galt?

 Jeg vet hva som gikk galt, og jeg forstår hvorfor jeg ikke fikk jobben.

Likevel synes jeg litt ekstra synd på meg selv idag.

Forkjølet OG avvist liksom!?

Buhuuu..

:(

Men så tenker jeg på dere.

Dere, min lille gjeng av fantastiske lesere som alltid er en oppmuntring.

Dere som har sendt meg mail for å høre hvordan det går med jobbsøkingen og andre ting.

Dere som trenger shopping-råd eller hjelp til å finne den rette Molly'en.

Dere som gjør dette til to-veis kommunikasjon.

Og dere som følger med i stillhet.

Ja, dere også.

 Jeg setter mer pris på dere enn dere aner!

At det finnes et eneste menneske der ute som leser dette, og kansje til og med

har ventet på mitt neste innlegg. Gledet seg.

Nei, det er helt utrolig...

 

TAKK!!!!!

 ♥

 

 

Hvor går grensen?

 

Hallois!

Nå er jeg spent på å høre fra dere lesere,

for dette er så individuellt og jeg er sikker på at mange mener noe om dette.

Hvor går grensen for hva som er okey å legge ut på nettet?

Jeg har fått høre hele mitt liv at jeg er åpen og ærlig,

men en ting er jo å være det med folk man treffer, det er noe helt annet 

å være det på en blogg. Noen er bekymret for at jeg over-eksponerer meg, og det 

kan jeg godt forstå. Men selv om det ikke alltid virker slik, så er alt jeg legger ut her inne

nøye igjennomtenkt, og frem til denne dag har jeg ikke angret på noe.

Jeg har klare grenser for hva jeg syns er greit.

Familie.

Her er jeg mest mulig varsom. Hver gang jeg legger ut noe, tenker jeg på familien. 

Mamma og pappa, bestemor, (herregud... bestemor! Hun satte nok pris på  

mykpornoen hin dagen.. Haha!) og

svigermor (som sikkert er hysterisk over at jeg har sagt meg opp før jeg har fått meg ny jobb),

er bare noen av de jeg bekymrer meg for.  Og barna. 

Aller mest tenker jeg på barna.

Og jeg tenker at alt jeg skriver har en effekt på familien.

Såpass ærlig må jeg være med meg selv.

De blir lei seg når de leser om selvskading, og de sjokkeres av å se meg

i undertøy. Noen er skeptiske til at jeg viser bilder av barna. Og alt dette forstår

jeg. Men jeg stoler på meg selv og min egen magefølelse.

Jeg snakker mye om bloggen med Calle og mamma, og så lenge 

de backer meg opp 100%, og magefølelsen er god 

så er jeg heller ikke i tvil.

Kropp.

Her er jeg delt. 

Når det gjelder sexualitet så balanserer jeg

helt på grensen med bildene jeg viser i "Tør du å være sexy?".

Men i kunstneriske bilder har jeg ingen grenser. Jeg sier definitivt IKKE at jeg 

kommer til å noen gang legge ut naken-bilder av meg selv, 

men jeg kan ikke si at det aldri kommer til å skje heller. 

I kunsten er alt lov.

:)

Jobb.

Bannlyst! Sa jeg at jeg ikke angret på noe?

Jeg løy. Jeg angrer på at jeg fortalte hvor jeg jobber. Det kommer jeg 

ikke til å gjøre neste gang. Jeg ønsker å kunne skrive helt fritt her inne, uten

å tenke på at jobben er blandet inn.

Personlig.

Ingen filter. Jeg er virkelig ikke redd for å fortelle

dere hva som helst om meg selv, så lenge det ikke går utover andre.

Glede, sorg, idéer, inspirasjon, sexualitet, foreldreskap,

hverdagsliv, klær, tabber, overraskelser, kreative påfunn, morsomme historier,

triste historier, hva jeg er stolt av, hva jeg angrer på,  mat 

og verdens mest kjedelige men uungåelige tema:

været.

I tider hvor jeg er høyt oppe, og føler meg som et av verdens mest lykkelige

og heldige mennesker som bare elsker livet og rir på en bølge av sprudlende energi.

Men også i de tider hvor bølgen slår ned, og jeg trenger bloggen, og dere,

for å tømme ut skiten og komme meg opp igjen.

Ja, nå er jeg spent på å høre.

Hva synes du? Hvor går dine grenser?

:)

Se!

Puuuh!

Livet er så fullt at det renner over, og jeg har ingen tid..

Jeg deler dette bildet med dere i full fart før jeg skynder meg på jobb.

Jeg kaller det "Se" og dere kan tolke det som dere vil.

:)

Ha en aldeles nydelig dag!

My kind of fun!

Jepp!

Dette er min type moro. 

Å ta merkelige bilder av meg selv,

med lite klær på.

Og av alt mulig annet. Nesten alt kan jo bli fint

på et bilde, bare man klarer å se.

Det var en skikkelig a-ha opplevelse for meg å oppdage

at bildet blir akkurat slik som du ser igjenom søkeren.

Jeg trodde en gang at dersom man bare hadde fancy nok utstyr,

så ble fantastiske bilder til på magisk vis.

Slik er det altså ikke. Det handler altså om å se.

What you see is what you get.

Hvem skulle trodd??

:)

Idag starter jeg dagen her, 

med et lite glass nypresset juice. (utrolig hvor lite juice man får

når man kun har en enslig appelsin..) Klokken er kvart over ni, og jeg er den

eneste som har stått opp. Det er ikke vanlig!

Nå synes jeg at jeg hører litt romstering ovenpå, så det er best jeg hopper i dusjen

mens jeg har sjansen!

Oh! Idag blir det ekstraordinært klubbmøte!!

Gøy gøy gøy!

Vi har jo et klubbmedlem som bor i grimstad, så nå når

hun plutselig er i bergen må vi jo treffes.

Ha en deilig dag!

:)